Skribent: kollalfa@mac.com

Norge
Regi: Morten Kolstad
Med: Linda Digernes, Henki Kolstad, Susanne Nielsen, Trygve Vassbotn
Lengde: 106 min
Aldersgrense: Tillatt for alle

Villhesten er en drama- og familiefilm fra 1994 med regi av Morten Kolstad. Den handler om 12 år gamle Ragnhild, som bor med foreldrene sine under de vakre Sunnmørsalpene. En stormfull kveld får hun et glimt av stor hest ute på tunet. Senere blir hun fortalt at villhesten bare er en skrøne. Da bestemmer hun seg for å finne den.

Villhesten hadde premiere 16. september 1994, og ble sammen med Ti kniver i hjertet årets store norske suksess på kino. Filmen ble spilt inn i Volda og Ørsta med de unge skuespillerne Linda Digernes og Susanne Nielsen i rollene som Ragnhild og Mona. Den ble lansert i samarbeid med Pennyklubben, som var en svært populær bokklubb for hestegale unge mennesker. Historien kom også ut i bokform, og ble vist som en fire episoders TV-serie på NRK.

Thor Ellingsen i Dagbladet kalte filmen «et flott realisert prosjekt, gjort med sikker hånd, der unge og eldre amatører hevder seg utmerket ved siden av de proffe aktørene i godt skrevne roller». Filmen var produsert for Vipro A/S av Lars Borg og Jørn Brente, som begge jobbet på De blå ulvene. Borg var også med på å skrive manuset til Villhesten sammen med Kolstad. Pål Bugge Haagenrud filmet det vakre landskapet, mens Morten Halle sto for musikken. Kolstad ble senere leder ved regilinjen til Filmskolen på Lillehammer.

Rear Window

USA
Regi: Alfred Hitchcock
Med: Grace Kelly, James Stewart, Raymond Burr, Thelma Ritter
Lengde: 115 min
Aldersgrense: 15 år

Husker du gleden over å bli syk da du var liten? Du fikk ligge på sofaen under dyna, fullt oppvartet og, viktigst av alt, du fikk se på TV hele dagen!Den vanligvis så aktive nyhetsfotografen L.B. Jefferies er i en lignende situasjon. Han har brukket benet og er henvist til sin leilighet. Denne for ham uvante tilværelsen tærer på tålmodigheten, og siden han ikke har noen TV begynner han ved hjelp av kikkert heller å studere sine naboer på den andre siden av båkgården. Etter en del kjedsommelige, men innimellom kinky, iaktagelser får han etterhvert en mer spesiell interesse i leiligheten til Lars Thorwald; han mener nemlig bestemt at Thorwald har myrdet sin kone. En smule sjokkert over sin venn som har kastet seg inn i kikkerens perverse verden, tror ikke Jefferies bekjente noe på ham. Snarere et utslag av litt for heftig fantasi nå som han er tvunget til å ta det med ro, mener de. Men ytterligere observasjoner viser at Jefferies muligens kan ha rett.

Det hevdes ofte at Hitchcock aldri har røpet så klart et misantropisk grunnsyn som han gjør her. De historiene vi tar del i, ikke bare Thorwalds, men også de andre i blokkas, er for oss stumme. Kamera forlater aldri Jefferies leilighet, og vi henger med historiene kun som tilskuere, vi tar aldri del i det som sies, tenkes og føles over bakgården, vi er bare følelsesløst betraktende. Til og med når Jefferies oppdager saken med Thorwald blir det hele til et eventyr, noe å berike sin handlingslammede tilværelse på.

Sammen med Michael Powells Peeping Tom regnes Vindu mot båkgården som «the voyeur-movie», noe som mange synes er ekstra artig da filmtitting ofte sammenlignes med voyeurisme. Selvsagt er det en forskjell i at det vi ser på når vi ser på en film, er der nettopp for å bli sett, mens titting av den typen som fremstilles i de nevnte filmer slett ikke er iakttagelse av noe som vil bli sett på. Men trangen vår til å se film, se på andre mennesker gjøre ting, sees gjerne på som en slags titting. En lik meta-film vil så prøve å snu dette mot oss selv, og prøve å få oss til se nettopp dette elementet i vår interesse i å se film.

Body Double

USA
Regi: Brian de Palma
Med: Craig Wasson, Gregg Henry, Melanie Griffith, Deborah Shelton, Guy Boyd
Lengde: 116 min
Aldersgrense: 15 år

En smart og snuskete 1980-tallssatire, signert mesterregissør Brian De Palma.
Grunnet dens tvilsomme kvinnesyn var Body Double uhyre kontroversiell da den kom, men De Palmas prosjekt er dypest sett en diskusjon rundt Hitchcocks narrative og stilistiske strategier – bak en ferniss av porno, snuff og snusk. For en gangs skyld kommenterer ikke en satire bare politiske eller kulturelle strømninger, men går rett i strupen på filmmediets makt og retorikk. Og så må man ikke glemme at filmen faktisk fungerer som en thriller, og byr på makeløs underholdning.

Iran
Regi: Abbas Kiarostami
Med: Babek Ahmed Poor, Ahmed Ahmed Poor, Khodabakhsh Defaei, Iran Outari
Lengde: 93 min
Aldersgrense: 15 år

I Hvor er min venns hus rendyrkes noen av de temaene som preger mange av regissør Abbas Kiarostamis tidlige filmer: barns forhold til lærere og voksne generelt, der det avsløres en gjensidig mangel på forståelse. Usikre relasjoner i en ofte skruppelløs hverdag. Hvor er min venns hus var første del i Koker-trilogien, basert på området filmene ble innspilt i, og gjorde Kiarostami kjent også utenfor sitt hjemland.

Kiarostamis måte å fortelle på er klar og ærlig, selv om moralske dilemmaer ofte står sentralt i fortellingene. Han er aldri ute etter selv å fortelle hva som er rett eller galt.

USA
Regi: John Carpenter
Med: Kurt Russell, Wilford Brimley, Keith David
Lengde: 109 min
Aldersgrense: 18 år

Skrekkens mester, John Carpenter (Halloween, Escape From New York), har sammen med Kurt Russell og et fantastisk team av skapere av visuelle effekter laget denne gysende versjonen av dem klassiske filmen The Thing.

Vinteren 1982 oppdager et forskerteam på tolv personer ved en avsidesliggende forskningsstasjon i Antarktis et romvesen som har ligget begravet i snøen i over 100 000 år. Når så romvesent våkner til liv, forårsaker det ødeleggelser og terroriserer gruppen.

I følge fysiker Amy Lowitz er det tradisjon for vitenskapsfolkene på sydpolen å samles når siste flyet har dratt for vinteren, og de vet at det er måneder før de kan hentes ut igjen fra isødet. Da setter de seg ned og ser alle tre versjonene av The Thing.

Sverige
Regi: Lukas Moodysson
Med: Alexandra Dahlström, Rebecca Liljeberg, Erica Carlsson
Lengde: 89 min
Aldersgrense: 9 år

I Lukas Moodyssons debutfilm viser han en vidunderlig evne til å skape et troverdig ungdomsmiljø, og de to unge skuespillerne gjør en fantastisk jobb – Rebecca Liljeberg i rollen som sårbare Agnes, og Alexandra Dahlström som den populære jenta Elin, som blåser i hva omgivelsene mener om henne.

Åmål er som en hvilken som helst liten småby – rett og slett for liten for ungdommene som bor der («Varför måste vi bo i fucking jävla kuk-Åmål!?»). Elin syns alt er kjedelig og lengter etter at noe skal skje. Agnes er den mest ensomme jenta i verden, og hun er så forelsket i Elin at hjertet hennes nesten sprenges. Tilfeldigheter gjør at Elin ender opp i Agnes’ totalt mislykkede bursdagsselskap.

Fucking Åmål var en aldri så liten åpenbaring av en film da den kom høsten 1998; en ordentlig sjarmbombe, men en smart, intelligent og følsom sådan, og veldig morsom, med den ene sitatvennlige replikken etter den andre. Filmen føltes som en umiddelbar kultklassiker, og ikke nok med det: den ble en kjempesuksess på kino, med 870.000 solgte kinobilletter i Sverige. Den vant også en rekke priser, blant annet på filmfestivalen i Berlin.

USA
Regi: Chris Columbus
Med: Macaulay Culkin, Joe Pesci, Daniel Stern, John Candy
Lengde: 103 min
Aldersgrense: 6 år

Når 8 år gamle Kevin McCallister ved et uhell blir glemt av familien sin i det de haster på juleferie til Paris, blir han nødt til å være mannen i huset! Kevin, spilt av nittialls-ikonet Macaulay Culkin, får det plutselig veldig travelt med å gjøre huset klart til jul. Men det er ikke julepynt og dekorasjoner han fyller stuene med. To klossete innbruddstyver er nemlig i gang med å bryte seg inn, og nå er det opp til Kevin å forsvare huset. Han gjør klart et imponerende batteri av feller for å gi skurkene en ordentlig velkomst!

USA
Regi: Charlie Chaplin
Med: Charles Chaplin, Virginia Cherrill, Harry Myers, Allan Garcia
Lengde: 90 min
Aldersgrense: 6 år

Romantisk stumfilmkomedie hvor Chaplins landstryker forelsker seg i en blind jente, som han forsøker å hjelpe gjennom usedvanlige jobbforsøk.

City Lights er en utsøkt slapstick-komedie og en rørende kjærlighetshistorie. Filmen forteller om Chaplins landstryker som forelsker seg i en blind blomsterpike. Hun tror imidlertid han er en rik gentleman og han må ty til adskillige krumspring for å leve opp til rollen.

Filmen er en gjennomført klassiker med flere høydepunkter, som når landstrykeren spiser spagetti for første gang og den «arrangerte» boksekampen. Opplev noen av magiske øyeblikk i filmens historie. Ta med lommetørkle!

USA
Regi: David Lynch
Med: Kyle MacLachlan, Sheryl Lee, Sherilyn Fenn, Mädchen Amick, Dana Ashbrook, Richard Beymer, Lara Flynn Boyle, Peggy Lipton, Everett McGill, Wendy Robie, Ray Wise, Joan Chen, Jack Nance, Michael Ontkean, Don S. Davis, Grace Zabriskie, Miguel Ferrer, David Lynch, Catherine E. Coulson
Lengde: min
Aldersgrense: 15 år

Krimdrama, iblandet en del surrealisme, der FBI-agenten Dale Cooper reiser til den lille byen Twin Peaks for å oppklare drapet på den tilsynelatende uskyldige tenåringen Laura Palmer.

USA, Storbritannia
Regi: Jim Sharman
Med: Tim Curry, Susan Sarandon, Barry Bostwick, Richard O’Brien, Patricia Quinn
Lengde: 100 min
Aldersgrense: 15 år

I bunn og grunn er The Rocky Horror Picture Show en lavbudsjettsmusikal med fengende rockemusikk, drøssevis med referanser til B-filmhistorien og et tidsmessig buskap om (seksuell) frigjøring. Historien? To uskyldige ungdommer havner ved en tilfeldighet midt i en forsamling transseksueller utenomjordisker vesener. Før du nå får betenkeligheter om dette her er noe for deg, så varer den følelsen bare til Tim Curry har sitt store entré som lederen for de transseksuelle transvestittene – heretter er det bare å gi seg over for en film som bak musikken og alle de kinky kostymene faktisk har noe veldig positivt å formidle: Don’t dream it – be it.

Det hele startet som musikal i London før det ble en nokså moderat budsjettert film i 1975. Bare en håndfull kopier kom på kino og filmen burde derfor for lengst ha forsvunnet i mengden av glemte B-filmer. Men det skjedde noe uventet: Publikummet som så filmen på kino kom tilbake for å se den på nytt. Ikke bare én, to eller tre ganger, de kom tilbake uke etter uke etter uke. Folk begynte å kle seg ut som karakterene i filmen, de sang og spilte sammen med filmen i kinosalen. Hele kultfilmbegrepet har sitt utspring i det som skjedde med The Rocky Horror Picture Show. Sånn sett burde alle ha sett filmen minst én gang. Det kan godt hende at du vil se den flere ganger etterpå og har lyst til å høre filmmusikken hjemme – Det er helt naturlig! Bare gi deg over og be it!