27.08.2026 Stand By Me (1986) + Team Hurricane (2017)

Me opnar haustsesongen med ein «double feature», og med introduksjonar av Jon Harman og Endre Eidsaa Larsen frå Institutt for film og animasjon ved høgskulen i Volda.

Stand By Me: Engelsk tale, engelsk tekst | Team Hurricane: Dansk tale, norsk tekst.

INFO frå Norsk filmklubbforbund (klikk for å opne):

STAND BY ME (1986)

USA
Regi: Rob Reiner
Med: Wil Wheaton, River Phoenix, Corey Feldman, Kiefer Sutherland, John Cusak
Lengde: 85 min
Aldersgrense: 12 år
Tema: Ungdomsfilm

Året er 1959, og i en søvnig småby pakker fire tolv år gamle gutter ned soveposene sine og begir seg ut i skogen. De er på jakt etter et lik – en jevnaldrende gutt er meldt savnet og har sannsynligvis blitt truffet av toget. De fire guttene håper å få en dusør dersom de klarer å finne ham. Stephen Kings novellesamling Different Seasons skulle bli til filmene Den gode elev (1998), Frihetens regn (1994), og ikke minst det nydelige oppvekstdramaet Stand by Me. Historien fortelles gjennom den nå voksne hovedpersonen Gordie, og hver scene i Stand by Me er preget av den nostalgien som gjerne legger seg over barndomsminner. Filmen gir oss det femtitallets USA vi kjenner fra film, komplett med Buddy Holly-soundtrack, Supermann-referanser, rustne cadillacer og slemme guttegjenger med rullings og springkniv. Det virkelig minneverdige ved Stand by Me, er imidlertid ensemblet av prepubertale skuespillere, som helst bør huskes slik de framstår i denne filmen: I dag er Phoenix, Wheaton, Feldman og O’Connell henholdsvis død, Star Trek-skuespiller, tørrlagt alkoholiker og statist i Mariah Carey-videoer (han er ikke engang tjukk lenger!). Men i Stand by Me vil de alltid sitte rundt bålet og snakke om Langbein, tv-serier og Pez, og i det lengste stritte imot en skummel framtid bestående av jenter, avskjeder og avgjørende valg. Birgitte Rustad Wegener

Red.
Cinemateket USF

Det er en meget ung River Phoenix vi møter i Stand by me, men allerede som 15-åring viste han muskler. Som den tøffe lederen av gjengen fremstår han som en fullvoksen mann med sigaretten i munnviken og en alltid slagferdig kommentar. Samtidig er han myk på innsiden, med et spesielt varmt forhold til filmens jeg-person. Og dette klarer han altså å få frem, i en alder av 15. Hvem vet hvor det ville ha endt?

Filmen er basert på en selvbiografisk Stephen King-novelle, The Body. Men, til tross for at forfatteren heter nettopp Stephen King, er Stand by Me ingen gyser. Den uhyggestemningen som til tider er til stede er der kun for å bli løst opp av en humoristisk situasjon eller en form for «male bonding» guttene imellom. Filmen handler om fire svært forskjellige gutter som får vite at noen har funnet en død gutt i skogen. Fordi de originale finnerne hadde vært ute i lyssky ærender torde de ikke å varsle politiet. I stedet legger guttegjengen ut på tur for å finne liket. Formålet med turen er noe uklart: Er det for å se et dødt menneske? Er det for å komme i avisen? Eller er det for å bevise noe for seg selv eller for sine foreldre?

Turen er farefull og strabasiøs, og bringer frem det dypeste i dem alle sammen. Kun den gjensidige tilliten og humoren holder dem sammen når det røyner på.

Nettopp humor er et viktig våpen mot oversentimentalisering. Filmen kunne lett ha sklidd over i en sukkersøt mimresuppe med et tåreslør. Men det gjør den ikke, en underliggende merkelig stemning og svart humor retter opp på de riktige stedene. Et av filmhistoriens sinnsvakeste comic reliefs for vi når King-personen tar i bruk egenskapene sine som historieforteller når de sitter rundt leirbålet. Fortellingen om den tykke gutten som tar hevn over de som ertet ham ved å gjøre om en pai-spisekonkurranse til et veritabelt spy-o-rama er syk humor av verdensklasse.

Det er lett å slenge Stand by Me i samlebøtta «Nostalgisk film om barndommen.» Greit nok, men det er en bra nostalgisk film om barndommen. River Phoenix’ og Wil Wheatons sterke rolletolkninger gjør den til en medrivende opplevelse, du vil både snufse og le deg skakk. Unn deg det.

Red.
Trondheim filmklubb

TEAM HURRICANE (2017)

Danmark
Regi: Annika Berg
Med: Eja Penelope Roepstorff, Sara Morling, Maja Leth Bang, Ida Glitre, Ira Rønnenfelt, Zara Munch Bjarnum
Lengde: 96 min
Aldersgrense: 9 år
Tema: Ungdomsfilm, Skeiv film, Kvinner i film, Kvinnelige regissører

TEAM HURRICANE er et portrett av åtte danske jenter i 14-17 årsalderen, Ida, Sara, Eja, Mathilde, Mia, Zara, Ira og Maja. Åtte ulike, spennende og unike personligheter. Vi får tid til å bli kjent med dem alle en-til-en, hva de elsker og hva de bekymrer seg for, og vi blir kjent med dem som del av en gruppe. En gruppe som er rørende tolerant, beskyttende og god. Dette er ikke stereotypiske ungdomskarakterer kuttet i papp, men organiske, punka og reflekterte personligheter. Rammefortellingen er at deres fristed, klubben, deres base hvor de får uttrykke seg artistisk, trene og utfolde seg sammen, er i ferd med å legges ned. Nedleggelse er uholdbart, men skal de ut skal de i alle fall ut med stil, og bestemmer seg for å arrangere en kunstutstilling!

Nå er filmens story nokså sjarmerende og varm i seg selv, men det som løfter Team Hurricane er filmens stil: Like punkete og mangefasettert som karakterene den speiler. Filmen er til de grader et overflødighetshorn av deilige visuelle og audiovisuelle påfunn. Split screens i det uendelige, grelle fonter og tekstplakater, 90-talls datamaskinestetikk, instagram, videodagbøker, montasjer, slow-motion, tidenes rulletekst, alt – og mere til – former seg uanstrengt som en stream of conciousness til å bli et høyst originalt kunstverk. Filmen er også stappfull av gullkorn på musikksiden fra de siste tiårene, kanskje aller helst fra regissørens egne formative tiår; 90-tallet.

(Øystein Egge)